Det å være skribent på nett.

Det å skrive på nettet og det å skrive for papir utgjør egentlig ikke så stor forskjell i selve prossessen som skriving består av. Det er stort sett det samme. Man skriver ord her og legger det ut, og det samme gjør man for papiraviser, eller ulike blader. Den største forskjellen i våre tider ligger i publikum. Man når mye lenger ut nå for tiden om man skriver på nettet. Prosentandelen av de som leser på nett i forhold til de som leser magasiner og lignende er veldig stor. Og det er der mye av problemet ligger for de trykte mediene.

Det gjør det også mer attraktivt for en skribent å søke arbeid som går på nettet i stedet for på trykte medier, siden de aller fleste ønsker å få så mange lesere som mulig. Det nettet ikke kan erstatte er den følelsen av å ha noe i handa og som man kan bla sidene på fysisk. Ikke bare med fingeren som man gjør på telefon eller på iPaden.

Det er naturligvis lettere å skrive på et tastatur, man skriver raskere, og alle feil er mulig å fjerne på bare noen få sekunder. For den tiden da man brukte blyant eller penn er borte for lengst.

Så den største forskjellen er publikummet man potensielt sett kan nå frem til. Når man ser at flere av de største avisene i verden har gått over til å være kun nettaviser så sier det mye om utviklingen og hvor lønnsomt trykt media er. Men sånn har det alltid vært, verden forandrer seg og skribenter må forandre seg med tidene, eller bli liggende igjen i bakleksa. Om kunden foretrekker å lese på nett så må man tilpasse seg til det. Sannsynligvis må man skrive kortere artikler også, siden folk leser færre sider enn før. Så det er også noe nytt.